Sneppålen har i mange år fått boltret seg i europeiske farvann, Og slukt det som er å finne av mat. Er det rettferdig at denne ålen gafler i seg av havets delikatesser, mens det finnes hvaler og haier der ute som nesten ikke klarer seg til livets opphold? Er denne ålen så viktig at den fortjener førsteretten på det vannet har å tilby? For å kunne svare på det, må vi kunne gjøre oss mer kjent med sneppålen.
Sneppålen er en ål som lever i Atlanterhavet. Den kan bli opp til en halvannen meter lang og er det dyret med mest leddbånd i hele verden. Men det er ikke bare det som er spesielt med denne ålen, selv om den har flest leddband så veier den bare noen få gram. Det kan komme av at han ikke får i seg så mye næring fordi rompehullet er plassert på halsen. Dette gjør det fryktelig vanskelig for ålen å få i seg næring, faktisk nesten helt umulig, for all maten den får i seg går rett ut igjen gjennom det hullet på halsen, noe som betyr at den stakkars ålen knapt rekker å tygge maten før den kommer ut igjen. Noe som forsterker dette problemet er at sneppålen ikke kan lukke munnen sin, og den har dermed ikke noe annet valg enn å spise det den kommer over. Dette betyr at denne ålen lager utrolig store mengder avføring som den selv blir nødt til å sluke igjen siden den ikke kan lukke munnen. Men enda verre er det kanskje at alle andre fisker og havdyr også må få i seg store mengder av denne driten som flyter rundt i havet
Ett annet bemerkelsesverdig trekk med denne ålen er at de kun har funnet hankjønn av den, på den måten kan man ikke skylde på evolusjonen for opprinnelsen til dette vesenet, og det er faktisk ett bevis på at Gud har fantastisk god humor. Men hva er viktigst, en god latter eller en å ta vare på hvalen? Jeg sier som Karius og Baktus ”Vil du hold opp med det der” Gud jeg ber deg ta tilbake sneppålen og la hvalen slippe å spise ting som er dynket i sneppålbæsj.
Gud – skjerp deg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar