Popkorn – ikke bare, bare

Popkorn virker kanskje harmløst og uskyldig, men slik er det altså ikke. Popkorn er kanskje noe av det mest destruktive som finnes, spesielt for folk med nerveproblemer.

Det er fredagskveld, jeg har lyst på noe godt og jeg sjekker skapet for å se hva som er tilgjengelig, jeg får øye på popkornet og tenker ”Yeey, popkorn” men det skulle vise seg og være alt utenom ”Yeey, popkorn.”

Jeg fattet mistanke allerede da jeg leste utenpå pakningen hvor det står med uthevet skrift ”En voksen person skal alltid overvåke poppingen!” Tvilen begynte å strømme gjennom meg - ja jeg er 18 år, men er jeg voksen nok til å takle popkorn-laging?
Jeg bestemte meg for å åpne pakningen bare for å se litt nærmere på hva jeg kanskje skulle gi meg ut på. Der får jeg samme beskjed enda en gang, bare formulert på en enda mer skrekkslagen måte ”En voksen skal overvåke hele poppingsfoløpet!” Denne gangen skrevet i rød uthevet skrift. Dessuten så omtaler de det som et forløp, det høres jo ut som den omfattende prosedyren.

Jeg leser videre og må si at fortsettelsen ikke er mindre avskrekkende. ”For lang poppingstid kan medføre at popkornet og posen brennes og skader mikrobølgeovnen” Jeg fikk umiddelbart alle tenkelige skrekkscenarioer opp i hodet. Huset brenner ned, jeg blir fattig og blir nødt til å leve på gaten, begynner med dop og dør før jeg blir 30 år - alt på grunn av popkorn.

Men det er ikke alt, det står også at mikrobølgeovnen må være helt ren, så jeg begynte å skrubbe og polere hver eneste millimeter av mikrobølgeovnen før jeg leser videre på oppskriften. ”Kontroller at posen er hel og ikke har noen hull” Jeg satte meg ned med forstørrelsesglass og begynte å granske posen nøye til jeg var helt sikker på at det ikke fantes noen hull. Neste beskjed på pakningen skaper ett dilemma der står det nemlig ”Poppingstiden varierer mellom 1.5 – 4 minutter… Aldri pop en pose to ganger” Selvfølgelig turde ikke jeg å sette på 4 minutter siden det kunne medføre til nedbrent hus og dødsfall, så jeg satte den på 2 minutter og endte selvfølgelig opp med nærmest upoppa popkorn papp og papir. Så jeg var nødt til å prøve igjen, og da var det selvfølgelig på’n igjen med å granske posen etter hull og begynne på’n igjen.
Jeg var modig denne gangen og satte mikrobølgeovnen på hele 3 minutter, resultat; brent popkorn. Da skjønte jeg hvorfor man hadde tre pakker i en pakning; ikke for at du skulle kose deg med tre porsjoner popkorn, men for at du skulle få til en pose etter mye prøving og feiling, hvis du var heldig. Jeg var nødt til å granske den siste posen med popkorn, og satte den inn på 2.5 minutt, resultat: perfekt popkorn, men til hvilken pris? Jeg ble deppa og utkjørt og var nødt til å spise popkornet mens jeg strigråt av nervesammenbrudd, og ikke var det så godt som jeg husket at det var heller.

Takk for meg – neste gang kjører jeg chips.