Alle sammen nede i Sammenstad
Likte julen veldig bra
Men draugen nord for Sammenstad
Ville ikke noe med julen ha
Han hatet jul, hele juletia
Alt med jula hele julestria
Kanskje han ikke var skrudd sammen rett?
Mulig det var skoene som satt alt for tett?
Men jeg tror jeg vet, og jeg tror jeg vet godt
At skoa var passe men hjertet var smått.
Men hva enn som var grunnen, hjertet eller sko
Han stod der i jula og hatet moro
Han stod i sin hule, med sitt ergerlige blikk
Og stirret på lysene med mye kritikk
For alle sammen i Sammenstad
Hang opp glitter og ting som gjorde dem glad
”De henger opp strømper” Han sa med ett morderisk blikk
”I morgen er det jul, så fort tiden gikk”
Han knurret og fingrene trommet nervøst
”Jeg må stoppe julen, det er seriøst”
For i morgen visste han…
Alle sammen, gutter og jenter
Sitter foran trærne å venter og venter
Og så ble det så mye lyd, akk den lyden, lyden, lyden
Han hatet det virkelig, lyden, lyden, lyden
Så ville alle sammen, unge og gamle sette seg ned for å spise
Og de spiser, og de spiser de
SPISER, SPISER, SPISER, SPISER
De spiser pudding og sammen ett dyr
Selv om dette er noe Draugen forbyr.
Så ville de gjøre det verste av alt
For alle i Sammenstad gjorde noe gøyalt
De stod i en ring med bjeller som rang
Og hender i hender de startet en sang.
Og de sang, og de sang,
Og de SANG, SANG, SANG, SANG.
Og jo mer draugen tenkte på folka som sang
Det bedre han visste han måtte stoppe det med en gang
”I femtitre år har jeg funnet meg i dette”
”Jeg MÅ stanse julen, det er det eneste rette”
Han fikk en ide
En grusom ide
Ja draugen fikk en utrolig grusom ide
”Jeg vet akkurat hva jeg må gjøre, jeg skal gi dem en pakke”
Han lagde en nisselue og en nissejakke
Han klukket og lo ”Jeg kan ikke misse”
For med jakken og hatten han ser ut som en nisse
Men jeg trenger ett reinsdyr sa han og så seg omkring
Det fantes ikke reinsdyr nei slettes ingenting
Men stoppet det draugen?
Nei langt derifra
”Jeg kan lage ett reinsdyr, jeg har det jeg må ha”
Han ropte på hunden, og hentet rød trå
Og lagde ett horn som hunden fikk få
Så han hentet noen sekker
Og lagde poser med saks
Og på en gammel slede
Han bandt fast hunden sin Max
Og sleden tok veien dit ned
Mot byen der alle sammen lå og sov
Under hus dekt av sne
Vinduene var mørke, snøen gjorde det stille
Og alle sammen lå og sov og var ganske snille
Men draugen begynte i ett hus og pille
”Dette er nummer en” tenkte draugen i skyggen
Han klatret opp på taket for å ødelegge hyggen.
Han hoppet ned pipa, det var lite med plass
Men nissen klarte det så draugen fikk pass
Han satte seg fast en gang eller to
Men kom ned i pipa med knusende ro
Her hang det strømper på rekke og rad
”Disse strømpene” sa draugen ”er det jeg vil ha!”
Han snek og han snokte med ett smil så stygt
Og tok alle gaver, det var rimelig drygt
Pistoler og sykler, skøyter og ball
Kaker og kanel og appelsinskall
He tok det i baggen alt i en dreis
Og gikk tilbake og la det i samme peis
Han gikk ned til maten, han tok hele festen
Han tok med seg pudding han tok med seg resten
Han tømte hver bolle, hvert fat i en fei
Han tok til og med dyret, han var ikke grei
Han stappet det opp i pipa lett som bare det
”OG NÅ!” sa draugen ”Har tiden kommet for ett tre”
Og draugen tok treet og begynte å dytte
Når han hørte en lyd som til han måtte lytte
Han snudde seg fort, og så et barn gangen
Og jammen meg fikk draugen førjulspresangen
Han hadde blitt oppdaget av denne lille pike
Som hadde kommet ned uten å krike
Hun kikket på draugen og spurte han ”Hvorfor?”
”Hvorfor tar du bort treet, si meg hvorfor”
Men du vet hvor smart og slu draugen er
Han fant på en løgn akkurat der
”Søte snille vene deg” falske nissen løy
”Treet virker ikke, det er vel ikke gøy?”
”Så jeg tar det med hjem for å fikse det kjære”
”Og i morgen er treet der det skal være”
Og han lurte barnet og klappet det på hode
Hun tok ett glass vann, han unngikk en episode.
Hun gikk så til sengs, men sin lyseblå kopp
Og Draugen fikk alle sakene opp
Det siste han tok var en stubbe fra peisen
Han fortjente virkelig en midt i fleisen
Og det som var igjen av mat i det røde hus
Var ikke nok til å mette en mus
Det samme skjedde i mange små hus
Han etterlot smuler for små selv for mus
Klokka var kvart over morgen, og de lå fortsatt i seng
De ligger og snorker bak ett forheng
Han pakket sin slede og tok så av sted
Med pakker og strømper og andre ting med
Oppe i høyden på fjellet kalt Krumlett
Kastet han tingene det var det han dumpet dett
”Akk, akk, til Sammenstad” nynnet han
”De finner snart ut at det ikke blir noe julesang”
”De våkner snart opp og da blir det fest”
”For meg ikke dem, ja da blir det best”
”Ja for alle vil gråte av min onde gest”
”Jeg hører en lyd” sa draugen så glad
”Jeg gleder meg sånn, mo – ha ha ha”
Han stoppet helt opp og lyttet med hele sitt sinn
Og han hørte en lyd helt der opp til sin tind
Men lyden var ikke trist
Nei den hørtes glad ut
Dette hadde han ikke ventet forut
Han stirret ned til Sammenstad, og han fikk store øyne
Ingenting hadde godt riktig det døgnet
For alle som alle sang og de lo
Og tok det hele med knusende ro
Uten presanger, uten noe mat
Sang de alle, det var jo rart!
Han hadde ikke hindret julen i å komme
Den kom!
Den kom med hele sin helligdom
Og draugen sto der, med snø i sitt hår
Og sto der og lurte ”Hvordan det går?”
At selv uten gaver eller noe som helst
Så feiret de jul som om de var frelst
Han sto der og lurte til hjernen ble sår
Så tenkte han noe annet enn i går
Kanskje julen ikke kommer fra butikken?
Kanskje det går helt tilbake til antikken?
Og hva skjedde da
Vel i sammenstad sier de
At hjertet til draugen vokste med ti
Og for en stund føltes ikke hjertet så trangt,
Det varmet seg opp, så det var som om det brant.
Og han tok med seg gaver og alt annet med
Og, han selv skar ribba og la på peisved.
